GPS-sporing av mennesker
Hva er GPS-sporing av mennesker?
GPS-sporing av mennesker innebærer bruk av Global Positioning System (GPS) for å spore posisjonen til en person i sanntid eller over tid. Teknologien brukes ofte i enheter som smarttelefoner, GPS-armbånd eller spesialiserte trackere. Denne guiden forklarer hvordan det fungerer, bruksområder og viktige hensyn.
Bruksområder for GPS-sporing
- Sikkerhet for barn og eldre: Foreldre kan spore barn, og pårørende kan overvåke eldre med demens.
- Arbeidsrelatert sporing: Bedrifter kan bruke GPS for å spore ansatte i feltarbeid, som logistikk eller sikkerhet.
- Idrett og fritid: GPS brukes i apper som Strava for å logge treningsruter.
- Personlig sikkerhet: Enheter som nødalarmarmbånd kan inkludere GPS for rask lokalisering.
Fordeler og ulemper ved GPS-sporing
Fordeler
- Økt sikkerhet for sårbare grupper.
- Effektivisering av arbeidsprosesser.
- Mulighet for rask respons i nødsituasjoner.
Ulemper
- Personvern: Sporing kan oppleves som inngripende.
- Avhengighet av teknologi: Batteritid og dekning kan være begrensende.
- Juridiske utfordringer: Sporing krever ofte samtykke.
Juridiske aspekter ved GPS-sporing
I Norge reguleres GPS-sporing av mennesker av personvernlovgivningen, inkludert Personopplysningsloven og GDPR. Sporing krever som regel samtykke fra personen som spores, med mindre det finnes et annet rettslig grunnlag, som arbeidsavtaler eller nødsituasjoner. Det er viktig å informere om formålet med sporingen og sikre at data håndteres sikkert. Manglende overholdelse kan føre til bøter eller andre sanksjoner fra Datatilsynet.
For eksempel må arbeidsgivere som sporer ansatte ha klare retningslinjer og avtaler på plass. Personer som spores har rett til å få innsyn i dataene som samles inn og kan kreve at de slettes når formålet opphører.
